Tekst og foto: Egil Solberg
Denne settemaskin kan du se på museet i full produksjon
En slik maskin kostet kr. 175.000 i 1957
Ottmar Mergenthaler (1854-1899) var oppfinner av settemaskinen – født i Tyskland og begynte som 14-åring i urmakerlære hos sin onkel.
I 1872 – 18 år gammel – emigrerte han til USA og fortsatte sine urmakertjenester med inspeksjon og reparasjon av bl.a. klokkene i regjeringsbygningene i Washington, D.C.
Etter 1876 bodde han i Baltimore, hvor han utviklet sin Linotype, først patentert i trykkeriet til New York Tribune. Maskinen revolusjonerte satsfremstillingen ved å åpne mulighetene for sammenhengende linjer av metall (bly) satt fra et tastatur likt med en skrivemaskin i stedet for hver enkelt bokstav sett for hånd.
Mergenthaler introduserte en helt ny metode ved å bringe de brukte matrisene tilbake i magasinet etter bruk. Ved at noen bokstaver ble brukt mange ganger i løpet av en linjelengde, ville det kreve et stort matriselager hvis matrisene ikke ble lagt tilbake igjen i magasinet. Etter at linjen er støpt hentes matrisene av en arm som fører disse opp til en spindel på toppen av magasinet. Matrisene vandrer deretter bortover spindelen og finner sin plass i magasinet etter samme prinsipp som en yale-lås med hver sin låskombinasjon og faller deretter ned i riktig kanal.
Linotype ble umiddelbart en stor suksess og den første modellen ble montert i England i 1889 i avisen Newcastle Chronide og i løpet av fire år ble over 250 modeller solgt.
Stavanger Aftenblad var den første avisen i Norge som tok daværende modell av settemaskinen i bruk. Det skjedde i 1918 og utgjorde grunnstammen i all satsproduksjon og etterhvert ble settemaskiner også revolusjonerende innen bokproduksjonen.
Settemaskinen ble etterhvert stadig forbedret og produsert helt fram til 1960-tallet og har vært i bruk helt til dataalderen for alvor gjorde sitt inntog på slutten av 70-tallet.